Kristine Arntzen er klar for en helt ny hverdag, og selv om hun ikke vet nøyaktig hvordan oppholdet vil utvikle seg, tror hun at det finnes sider ved henne som kan komme overraskende på de andre deltakerne. Hun er vant til en helt annen hverdag enn livet på en gård, men nettopp derfor ser hun fram til å kaste seg ut i noe som er helt nytt for henne.
For Kristine handler oppholdet først og fremst om å lære. Hun har hatt asfalt under føttene de siste ti årene, og gårdslivet er derfor svært fremmed. Samtidig er hun glad i dyr og liker å bli kjent med nye mennesker. Kombinasjonen av nye erfaringer, dyr og mennesker er noe av det hun gleder seg aller mest til.
Det er likevel ikke alt hun ser like lyst på. Kristine gruer seg blant annet til slakt og til situasjoner der hun kan bli nødt til å ta avgjørelser som får konsekvenser for andre. Dersom hun skulle få en rolle med mer ansvar, kan det bety at hun må stå i vanskelige valg. Hun beskriver seg selv som lite glad i konflikter og håper derfor at hun slipper å havne i for mange av dem.
Hun har også noen sider ved seg selv som hun gjerne skulle klart å holde litt skjult for resten av gruppen. Kristine innrømmer at hun kan være en frysepinn og at hun til tider kan bli litt klagete. Det er ikke nødvendigvis den siden hun ønsker at de andre skal bli mest kjent med. Hun kan også bli utålmodig og kjeder seg raskt dersom det skjer for lite.
For Kristine kan behovet for aktivitet derfor bli en utfordring. Hun forteller at hun trenger mye stimuli for ikke å gå på veggen, og i en hverdag der ting foregår på en helt annen måte enn hun er vant til, blir det interessant å se hvordan hun takler det. Hun er dessuten veldig allergisk og er spent på hvordan det vil påvirke oppholdet.
Men når det kommer til hva hun selv mener kan bli hennes fordel, er svaret mer selvsikkert. Kristine tror at folk kan komme til å undervurdere henne på grunn av det hun driver med. Samtidig mener hun at hun selv kanskje har flere evner enn hun først tror. Hun trekker særlig fram stå-på-vilje og lysten til å lære som egenskaper hun kan få stor nytte av.
Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør at Kristine selv tror hun kan overraske. Hun kommer inn i en verden hun ikke kjenner særlig godt, men hun har samtidig en sterk vilje til å lære underveis. Det kan bli viktig når dagene blir lange og oppgavene krever noe helt annet enn det hun vanligvis er vant til.
Og når hun får velge én moderne bekvemmelighet å ta med seg, avslører svaret også litt om hva hun allerede savner. Akkurat nå ville hun aller helst hatt med seg nesespray. Deodorant står også høyt på ønskelisten.
Kristine Arntzen går dermed inn i oppholdet med både forventninger og usikkerhet. Hun vet hvilke sider hun selv helst vil holde tilbake, hun vet hva hun gleder seg til, og hun har allerede en idé om hvorfor de andre kan komme til å undervurdere henne. Nå gjenstår det å se hvordan den siden av henne faktisk kommer fram når hverdagen blir helt annerledes enn den hun kjenner.
